En sprudlende reise til Champagne
Vårtur til Champagne
Det er mai og det er vår i luften... hva passer vel bedre da enn å dra på en sprudlende langweekend til Champagne?
Tekst og foto: Cathrine Holden, Elite Travel
Vårens vakrest eventyr ble for meg en tur til Champagne med Annika Groven som reiseleder. Annika er vinekspert og grunnlegger av en av Norges største vinklubber, Christiania Champagne Club, så en mer entusiastisk og kunnskapsrik reiseleder er det vanskelig å finne.
Årets tur inkluderte besøk i seks ulike champagnehus – fra store kjente navn til små familiebedrifter som har laget champagne i flere generasjoner. Vi møtte engasjerte vinprodusenter som delte sin kunnskap og kjærlighet til vinen, og tok seg god tid til å vise oss rundt både i vinmarkene og vinkjellerne. Mange nydelige måltider ble det i løpet av helgen også. Kort sagt – dette ble en reise i sus og dus med champagnedrikking fra tidlig til sent. 🍾🥂
Her får du en smakebit på alt man kan oppleve på fire boblende dager i Champagne!
Vi fløy til Charles de Gaulle-flyplassen, Terminal 1 i Paris. Den ikoniske terminalen, kjent for sin futuristiske arkitektur med rulleganger på kryss og tvers gjennom atriet, feirer i år femti-års jubileum.
Fra Paris satte vi kursen østover mot Reims, den største byen i den historiske provinsen Champagne. Reims var vår base under oppholdet. Her bodde vi på hyggelige Hotel de la Paix, som ligger i hjertet av byen med gåavstand til alle attraksjoner. Men, før vi kom så langt skulle vi besøke turens første champagnehus.
I den lille landsbyen La Breuil i Surmelin-dalen ligger vinhuset Champagne Jean Moutardier. Familien Moutardier har holdt til her siden 1700-tallet. Vinhuset ble grunnlagt i 1920, og siden 2012 er det de to unge og energiske brødrene William og Simon Saxby-Moutardier som har styrt virksomheten. Brødrene har satt sitt preg på produksjonen, men har også videreført familiens tradisjon med bruk av Pinot Meunier-druen.
Første kvelden var hele gruppen samlet til en nydelig tre-retters velkomstmiddag på Bib Gourmand-restauranten Brasserie Le Jardin, som ligger i hagen til slottshotellet Domaine Les Crayères i Reims.
Den første morgenen i Reims spaserte vi fra hotellet til byens store innendørs matmarked, Halles du Boulingrin. Mathallen ble bygget i 1929, som en del av gjenoppbygging av byen etter ødeleggelsene under første verdenskrig. I dag er hallen en vernet historisk bygning med et livlig matmarked hver morgen. Her er det nok av kulinariske fristelser, blant annet hvit asparges som er i sesong i mai.
På vei tilbake til hotellet passert vi det tidligere hovedkontoret til Champagne Jacquart i Rue de Mars. Fasaden er i jugendstil og mosaikken øverst på veggen illustrerer de ulike stadiene av champagneproduksjonen.
En av de største attraksjonene i Reims er de tidligere romerske kalkbruddene under Colline Saint-Nicaise (St. Nicaise-høyden), som siden slutten av 1700-tallet har vært brukt som lagringsplass for champagne. Kalkkjellerne (les crayères) under St. Nicaise-høyden har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2015 og strekker seg mange kilometer under byen. Det er til sammen seks vinhus som lagrer sin champagne her: Ruinart, Pommery, Charles Heidsieck, Taittinger, Veuve Clicquot og G.H. Martel.
Dagens høydepunkt var besøket hos Champagne Pommery. Champagnehuset ble grunnlagt på midten av 1800-tallet og ligger på en stor, vakker eiendom som omfatter flere bygninger i elisabethansk nygotisk stil, samt den eksklusive vinmarken Les Clos Pompadour.
Ett hundre og seksten bratte trappetrinn fører ned til vinkjelleren til Pommery, som er en 18 kilometer underjordisk labyrint av ganger og rom.
Kjelleren er tretti meter under bakken og i noen av rommene kan man se dagslyset høyt over seg gjennom et lite hull der kalksteinene i sin tid ble hentet ut. Hos Pommery har rommene fått navn etter områder i Frankrike og byer i Europa. Foran inngangen til rommet som heter Oslo, kan man noen av de ulike champagneflaskestørrelsene som finnes.
(De ulike flaskestørrelsene er: Standardflaske (0,75 liter), Magnum (1,5 liter), Jeroboam (3 liter), Metuselah (6 liter), Salmanazar (9 liter), Balthazar (12 liter) og Nebuchadnezzar (15 liter))
Etter omvisningen i kalkkjelleren, var det tid for lunsj i Villa Demoiselle, som også tilhørte Pommery.
Vi fikk først et glass champagne og kanapeer i første etasje, før vi gikk opp til andre etasje hvor det var dekket på et nydelig langbord for oss. Her ble det servert en utsøkt tre retters lunsjmeny, bestående av asparges til forrett, and til hovedrett og rabarbra med vaniljemousse til dessert. Hver rett ble akkompagnert av et glass champagne.
Etter lunsj spaserte vi til Champagne Abelé, som ble etablert i 1757 og er et av de eldste champagnehusene i Reims.
Det ble en tur ned i kalkkjellerne her også. De kjølige kalkkjellerne gir vinen perfekt og stabil lagringstemperatur hele året. Tar man på de fuktige veggene får man et gråhvitt kalkbelegg på fingrene som lukter av kjeller og vått skolekritt.
Deretter fikk vi smake på to ulike champagner, deriblant deres toppcuvée Le Sourire de Reims (Smilet til Reims). Denne champagnene er inspirert av statuen L’Ange au Sourir (den smilende englen) som står på fasaden til katedralen i Reims.
Dagens fellesprogram ble avsluttet med et besøk i Notre-Dame katedralen i Reims. Den gotiske katedralen ble påbegynt i 1211 og var fransk kroningskirke frem til 1825. Ved inngangen til katedralen titter den den smilende engelen (L’Ange au Sourir) ned på alle besøkende (statuen helt til høyre). Den storslåtte katedralen like imponerende innvendig som utvendig. I katedralens apsis, bak hovedalteret, kan man blant annet se tre vakre glassmalerier laget av Marc Chagall på 1970-tallet.
Den vakre Subé-fontainene rett ved Hotel de la Paix i Reims, og til høyre, vinkjøleren i hotellbaren.
Lørdag morgen kjørte vi til landsbyen Bouzy, en halvtimes kjøretur sør for Reims. I dette området dyrkes primært den blå Pinot Noir-druen. Her skulle vi besøke Champagne André Clouet.
Champagne André Clouet ble etablert i 1741 og er dermed et av de eldste vinhusene i Champagne. Huset drives i dag av Jean-Francois Clouet, en artig fyr med mange morsomme historier på lager. Det ble en omvisning i den lille vinmarken bak 1700-tallshuset forfedre hans bygget og der han selv bor nå, samt i den moderne produksjonsbygningen.
Vi fikk også en tur ned i lagringskjelleren under huset hans – en liten labyrint av små rom og ganger over to etasjer med champagneflasker i hver krinkel og krok. Etterpå var det igjen tid for litt bobler i glasset...
Neste stopp var det lille familiedrevne champagnehuset Henriet-Bazin i landsbyen Villers-Marmery. Dagens eiere er ekteparet Nicolas og Marie-Nöelle. Nicolas tok oss med på en kjøretur gjennom vinmarkene før vi fikk smake på to av deres champagner.
Vinsmaking for rundt tyve personer er ikke noe som skjer hver dag i dette lille champagnehuset. For å få plass til alle, hadde Nicolas tømt garasjenen for biler, bortsett fra en gammel jeep ble brukt som bord for champagneglassene.
Épernay kaller seg selv for hovedstaden i Champagne, og med den berømte gaten Avenue de Champagne er det ingen tvil om at den boblende drikken har satt sitt preg på byen.
Möet et Chandon og Perrier-Jouët er blant de mest kjente champagneprodusentene langs Avenue de Champagne, men her er det også flere mindre champagnehus. Tar man en rusletur langs gaten er det mange steder man kan sette seg man kan sette seg ned og nyte ett glass champagne. Foran hovedbygningen til til Moët & Chandon, står en statue av Dom Pérignon.
Reims har også noe å by på hvis du er over gjennomsnittet historieinteressert. Mot slutten av andre verdenskrig var byen hovedkvarteret for de allierte styrkene og general Eisenhower bodde seks måneder i Reims. Natt til 7. mai 1945, kl. 02.42, underskrev Alfred Jodl Nazi-Tysklands betingelsesløse kapitulasjon i Reims. Rommet og bygningen der kapitulasjonen ble underskrevet er i dag museum.
Tiden var kommet til å begynne å tenke på hjemreisen, men champagneeventyret var ikke over riktig ennå...
Dagens første stopp var Hautvillers, en av de mest pittoreske landsbyene i Champagne. Hautvillers omtales i tillegg som champagnes vugge, takket være den unge munken Dom Pierre Pérignon som kom til benediktinerklosteret i Hautvillers i 1668. Her jobbet han som kjellermester, med ansvar for produksjon av klosterets vin. Dom Pérignon har siden fått æren for sitt bidrag til utviklingen av champagne. I den lille klosterkirken kan man se gravstedet til Dom Pérignon.
Hautvillers er en søvnig liten landsby (i hvert fall på en søndag morgen), med en liten kafé på torget, noen få restauranter og noen champagnehus. En særegenhet i Hautvillers er de tradisjonelle smijernsskiltene som pryder fasaden til mange av landsbyens hus og som gir en indikasjon på yrkene og interessene til husets opprinnelige eiere.
Hautvillers ligger på en liten høyde og er omkranset av vinmarker.
Det sjette og siste champagnehuset vi besøkte på turen var Champagne Launois Père et Fils i grand cru-landsbyen Le Mesnil-sur-Ogier. Huset ble etablert i 1872 og drives i dag av åttende generasjon; søstrene Séverine og Caroline Launois.
Etter en omvisning i champagnehusets spesielle, men interessante og svært rikholdige museum, dro vi til Launois-familiens renessanseslott.
Her fikk vi servert tre-retters lunsj med fri flyt av champagne, som ble avsluttet med kaffe og små fylte sjokoladebiter formet som små champagnekorker. Et nydelig måltid og en perfekt avslutning på en opplevelsesrik tur! 🍾 🍾
Mai 2024
PS: Etter å ha lest dette blir du kanskje blir fristet til å bli med Annika Groven på hennes neste vintur? Klikk her for å se en oversikt over hennes turer.